Klikk på denne linken for å se en plansje som viser veien frem til godkjent ettersøkshund!

Det tar fra to til tre år og lære opp en ettersøknings- eller lavineekvipasje. Det er hundens fantastiske luktesans som er utgangspunktet for vår bruk av hund i redningstjenesten.

Hundeføreren må skoleres blant annet i opplæring og utnyttelse av egen hund, bruk av kart og kompass, førstehjelp, taktisk bruk av hund og personell under aksjoner og samarbeide med andre organisasjoner og etater under aksjoner. En hundefører i Norske Redningshunder må kunne ta vare på seg selv og sin hund i forbindelse med aksjoner, også under ekstreme forhold.

En ettersøkningshund må kunne følge spor etter mennesker på forskjellige underlag og av forskjellig alder og lengde samt avsøke, etter hundeførers anvisning, til dels store områder for eksempel ved bruk av patruljegang og/eller rundering/frittsøk og finne de personer som måtte befinne seg i området.

En lavinehund skal kunne gjennomsøke og finne savnede i til dels store skredområder. For lavineekvipasjer inngår også trening på transport på snøscooter og i helikopter. Ved snøskred er tidsfaktoren avgjørende. Av den grunn har godkjente lavineekvipasjer ofte beredskap i tilknytning til helikopterbaser.

Ruingodkjenningen er en tilleggsutdanning for ekvipasjer som allerede er godkjent enten for ettersøkning eller lavinesøk. Ruinsøksekvipasjene er opplært til å søke i sammenraste bygninger under ekstreme forhold med støy, røyk og andre forstyrrelser. Ruinhundeførerne har også opplæring i henhold til internasjonale regler for hvordan man skal forholde seg under aksjoner i katastrofeområder.

For ekvipasjer i alle tre disipliner er det godkjenningsprogram som må gjennomføres og prøver som må bestås. For å garantere ekvipasjenes kompetanse må de også bestå nye prøver hvert annet år.

Sammen med føreren avsøker hunden bestemte områder under en redningsaksjon, eller følger spor fra kjente
oppholdssteder der den savnede har vært. Hunden skal melde fra til hundefører med bringkobbel eller standhals
når den finner personer eller gjenstander.

Hundeføreren er opplært i å legge forholdene til rette under søket slik at man kan utnytte hundens luktesans best mulig.
I treningen øver man på praktisk søk i tillegg til øvelsene rundering, sporsøk og feltsøk. Dette er disipliner som ligger til
grunn for godkjenning og som er basis for det praktiske søksarbeidet.

Ettersøkningsekvipasjer fra Norske Redningshunder deltar årlig på ca 150 – 180 aksjoner på landsbasis i søk etter savnede.

Tidsaspektet er svært avgjørende i forbindelse med snøskred, da skredtatte som ikke er omkommet under selve skredet,
kun vil overleve kort tid under snømassene. Det er svært viktig å ha lavinehunder raskt tilgjengelig.
Det er derfor et tett samarbeid mellom Norske Redningshunder og luftambulansene og helikoptertjenesten til Hovedredningssentralene.

Hundens fantastiske luktesans gjør at den kan finne mennesker som er begravd flere meter under snøen.

Hunden er opplært til å markere ved graving eller halsgivning når den kjenner lukten av mennesker som er begravd under snøen.
Så snart hunden markerer blir fremgravingen ideelt sett overlatt til andre mannskaper,
mens lavinehundekvipasjen fortsetter søket etter eventuelle øvrige skredtatte.

Hundeførers rolle er også her å dirigere hunden slik at man best mulig utnytter forholdene og sørger for å dekke hele området.
Utdannelsen tar normalt to til tre år og er nok den som stiller størst krav til ekvipasjens evne til å takle
de ekstreme naturforholdene man kan finne i fjellet vinterstid.

Lavinehundekvipasjer fra Norske Redningshunder deltar årlig på ca 15 - 20 aksjoner på landsbasis i søk etter skredtatte.

Godkjente ekvipasjer i disiplinen kan søke om deltagelse ved Norske Redningshunders utenlandsberedskap
og må da gjennomgå en omfattende vaksinering av seg selv og sin hund. De vil delta i årlige samtreninger
med Norsk Luftambulanse og Oslo Brann- og Redningsetat for å være del av Norwegian Search and Rescue Team
og kunne delta i utenlandsoppdrag.

Ruinsøkshundeførerne er trent i og øver regelmessig på å utføre egen risikovurdering av rasmasser samt organisering
og ledelse av eget søk i et katastrofeområde. INSARAG guidelines, som er FNs retningslinjer for innsatspersonell sin
oppførsel i katastrofeområder, danner basis for utdannelsen av disse ekvipasjene.

Utdanningen av ruinsøksekvipasjer skjer på et kurs av fire dagers varighet, men forutsetter forutgående jevnlig trening
og forberedelse av hund og fører gjennom flere år for å takle de ekstreme påkjenninger de kan bli utsatt for både
miljømessig og mentalt under oppdrag.

Ruinsøksekvipasjer fra Norske Redningshunder deltok i søk etter savnede etter jordskjelvet i Tyrkia i august 1999 og i Bam,
Iran i romjulen 2003. De har også vært satt i utvidet beredskap ved flere anledninger, blant annet etter terroranslaget
mot New York 11. september 2001